torsdag, april 26, 2007

Rilo Kiley - More Adventurous

Da jeg for en stund tilbake forelsket meg i Rilo Kileys andre album The Execution of All Things sa en kamerat til meg at jeg hadde funnet feil album å elske, deres tredje plate More Adventurous var bedre. Jeg hadde hørt et par sanger og lot meg ikke overbevise.

Men for en liten måned siden fikk jeg albumet av en venn, og i mangel på noe annet og nysgjerrighet på noe nytt hørte jeg på skiva. Som ved forrige oppdagelse av dette bandet var det noen få sanger som fanget meg og som gjorde at jeg oppdaget resten. Den er catchy ved andre ørekast. Men denne posten skal ikke handle om hvordan jeg oppdaget More Adventurous, den skal handle om hvordan jeg gjenoppdaget den.

Etter noen uker hadde jeg rett og slett slukt, og nesten hørt opp plata. Uten egentlig å lytte. I sangen I Never gir frk. Lewis alt og det er tidvis så sterkt at selv en bjørn kan få tårer i øynene. Men uten teksten er den antakelig å oppfatte som litt skrålete for en som ikke liker henne. På den rolige The Absence of God kan stemmen hennes oppleves som skingrete.

Etter en del timer i reise (som jeg gjorde da jeg oppdaget plata) sluttet jeg å lytte til musikken. Det var da jeg begynte å bli sliten i øret jeg tenkte disse tingene om en stemme jeg liker så godt. Men også den første gangen jeg forelsket meg i et Rilo Kiley-album var stemmen til frk. Lewis noe av det mest krevende med musikken. Og det var etter at jeg hadde tenkt disse tankene jeg gjenoppdaget cden og det som muligens er det aller vakreste med den.

Tekstene. Jeg opplever at Rilo Kiley på denne plata har klart å fange biter fra livet på en av de vakreste og ærligste måter jeg har fått bivåne. Her er et eksempel fra The Absence of God:

Folk singers sing songs for the working, baby
We're just recreation for all those doctors and lawyers
There's no relief for the bleeding heart

Because they'll be losing bodies tonight
...

And Morgan says maybe love won't let you down
All of your failures are training grounds

And just as your back's turned you'll be surprised, she says

As your solitude subsides


Og med det lar jeg Rilo Kiley tale for seg selv. Hør!

lørdag, april 07, 2007

Islands - Don´t call me Whitney, Bobby



Bones bones brittle little bones
its not the milk you seek
its the sun you need
and the sleek sleek skeleton i hold
where are the hidden folds
wheres the meat that you eat

total boy
tells me stories
sometimes they make me sorry
i need another
i need another
sugar doughnut and muffin baby
this world is going crazy
i think i'm through listening to you

bones bones brittle little bones
its not the milk you see
its just the sun you need
and the sleek sleek skeleton i hold
where are the hidden folds
where is the meat that you eat

gonna make some plans
wait and see

turn it off
turn me on
open your eyes look around you
fuck what you heard
you were lied to

sweetheart
sick body part
sickheart
sweet body part

bones bones brittle little bones
its not the milk you seek
its the sun you need
and the sleek sleek skeleton i hold
where are the hidden folds
where's the meat that you eat