Men jeg måtte bli voksen. Det ble Robyn også. Hun tok med seg det vakreste hun hadde da, stemmen, forflyttet til sitt eget plateselskap og fant masse godteri. Beats, dirty american words og historier fra steder jeg ikke har vært, men får lyst til å dra.
Nydelig electro-pop som får deg til å bevege bena i uante retninger er fint i seg selv. Robyn har som uttalt mål å skape popmusikk i form av moderne, oppfinnsom musikk. Det er ikke venstrehåndsarbeid vi får servert, heller ikke noe hun driver med for å overleve mens hun lager "skikkelig" musikk i bakgården. Tekstene er gjennomtenkte, vakre stykker av poesi. Ja, poesi. I miks med vakre toner er det den eneste beskrivelsen som er musikken verdig.
Noen ganger dirty poesi, som i Bum Like You:
You're always up to no good
Your fingers in my cookie jar
You can have my checkbook, visa and my mastercard too
Ain't no price to high for what you do
Andre ganger sårt, som i Any Time You Like:
If I was brave I wouldn't keep my mouth shut
But I'm selfish
I don't wanna give you up
Boy you can tell me anytime you like
Boy you can tell me anytime you like
Jeg vil høre, jeg vil danse, jeg vil synge.
Lytt. Dans. Syng.
Bildet hentet fra highrize.wordpress.com.
