Kings of Convenience

Det er en god konsert: De spiller godt på instrumentene sine, de synger fint, jeg kjenner sangene og synes de er gode. De har med seg gode musikere, de jammer og gjør sangene til noe mer enn jeg kjenner. De beveger seg til musikken når de blir revet med, de danser og får oss til å danse. Stemningen er tidvis euforisk, det trampes, klappes, knipses og synges.

Det er en god konsert, definitivt, men jeg er heldig nok til å gå på mange gode konserter. Hvorfor skiller denne seg ut? Hva gjør at denne konserten får stå på lista over DE KONSERTENE?

Det er følelsen som oppstår. Hele konserten har jeg det suget i magen, det suget som er der når noen du liker holder deg rundt livet og lener seg mot deg, det sekundet før du blir kysset.