torsdag, april 26, 2007

Rilo Kiley - More Adventurous

Da jeg for en stund tilbake forelsket meg i Rilo Kileys andre album The Execution of All Things sa en kamerat til meg at jeg hadde funnet feil album å elske, deres tredje plate More Adventurous var bedre. Jeg hadde hørt et par sanger og lot meg ikke overbevise.

Men for en liten måned siden fikk jeg albumet av en venn, og i mangel på noe annet og nysgjerrighet på noe nytt hørte jeg på skiva. Som ved forrige oppdagelse av dette bandet var det noen få sanger som fanget meg og som gjorde at jeg oppdaget resten. Den er catchy ved andre ørekast. Men denne posten skal ikke handle om hvordan jeg oppdaget More Adventurous, den skal handle om hvordan jeg gjenoppdaget den.

Etter noen uker hadde jeg rett og slett slukt, og nesten hørt opp plata. Uten egentlig å lytte. I sangen I Never gir frk. Lewis alt og det er tidvis så sterkt at selv en bjørn kan få tårer i øynene. Men uten teksten er den antakelig å oppfatte som litt skrålete for en som ikke liker henne. På den rolige The Absence of God kan stemmen hennes oppleves som skingrete.

Etter en del timer i reise (som jeg gjorde da jeg oppdaget plata) sluttet jeg å lytte til musikken. Det var da jeg begynte å bli sliten i øret jeg tenkte disse tingene om en stemme jeg liker så godt. Men også den første gangen jeg forelsket meg i et Rilo Kiley-album var stemmen til frk. Lewis noe av det mest krevende med musikken. Og det var etter at jeg hadde tenkt disse tankene jeg gjenoppdaget cden og det som muligens er det aller vakreste med den.

Tekstene. Jeg opplever at Rilo Kiley på denne plata har klart å fange biter fra livet på en av de vakreste og ærligste måter jeg har fått bivåne. Her er et eksempel fra The Absence of God:

Folk singers sing songs for the working, baby
We're just recreation for all those doctors and lawyers
There's no relief for the bleeding heart

Because they'll be losing bodies tonight
...

And Morgan says maybe love won't let you down
All of your failures are training grounds

And just as your back's turned you'll be surprised, she says

As your solitude subsides


Og med det lar jeg Rilo Kiley tale for seg selv. Hør!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg tror du har blandet om: More Adventurous kom i 2004 og er det tredje og foreløpig siste albummet; The Execution of All Things er andrealbummet. Fra 2002 eller der omkring.

Ellers enig :)

Hanna Hvattum sa...

Sykt, så mye som jeg surfet på wiki for å finne bilder og linker til de forskjellige platene, at jeg har klart å skrive det feil. Takk for at du sa fra, nå er det rettet opp:) (og hurra for at du sjekker bloggen min noensinne, så sjeldent som jeg oppdaterer den. Prøver å gjøre noe med det...)