Cat Power

Hun klapper for seg selv. Hun har strykere med seg. Hun sniker seg inn på mikrofonen, og synger med dyp, jazzet stemme. Hun danser lette trinn og lager grimaser, som om hun er overrasket over seg selv. Jeg er trollbundet.



Her startet mitt forhold til Cat Power; på en avsidesliggende myspaceprofil, på en data på et tomt kontor. The Greatest (2006) kom i mitt eie og ikke lenge etter fulgte You Are Free (2003).

You Are Free er en hard og ærlig plate. Den kosestøyer litt, som på Shaking Paper og He War, mens på Don't Blame You tar hun frem en del av fortiden og deler noe som smaker bittersøtt. På Names tar oss tilbake til gata hun vokste opp i, og på Keep On Runnin' hvisker hun oss i øret og får selv en utvokst hjernen i bevegelse.

The Greatest er en mer jazzet plate. Den flyter godt gjennom rommet, som en dans. Med enorm fare for å høres ut som en kulturansatt i staten. Men den gjør virkelig det. The Greatest er en umiddelbar ørehenger, som fort får selskap av Living Proof og Lived in Bars. Denne plata er mer gjennomprodusert, og relativt polert, i forhold til den forrige. Til det mer jazzete preget plata har passer det godt. Unntakene er Hate og Love and Communication, platens to siste sanger, som minner mer om You Are Free. Sangene er nydelige, men samtidig virker de litt feilplassert i det nye lydbildet hennes.

Pappa fikk The Greatest i bursdagsgave. Ved første gjennomlytting var den litt for støyete for han, men han hadde troa på at det kunne ta seg opp. Det gjør det.
Hjemmeside og Myspace.