Oscar Danielson

Forrige helg oppdaget jeg en fin plakat i (kanskje) A2 på Samfundet. Den var brun-gul-oransj og hvit med en mann i dress på. Det var plakaten til Oscar Danielson som skulle spille på Knaus fredag 2. november og jeg tenkte at det måtte være noe spesielt fordi han hadde så fin og stor plakat. Dagen etter hadde Panama skrevet om han i bloggen sin. Hun hadde prøvd å booke om billetten sin for å se Oscar Danielson live. Jeg hørte på Oscar Danielson på myspace og bestemte meg for at jeg skulle gå på konsert. Jeg gledet meg til å høre mer enn fire sanger av Oscar Danielson.

Det var stearinlys og mann over 30 med midtskill og langt hår. Det var vakkert. Det var veldig rett frem og gjenkjennelig. Det var litt trist og samtidig veldig fint. Det var ærlig. Det var fine historier mellom sangene. Det var tid at lysna.

Det var fint fordi det var en mann som visste at det han hadde å gi var det han hadde å gi, også ga han det. Det var trommis, stearinlys, stemme, gitar og et publikum som likte det de hørte.Hjemmesiden til Oscar Danielson.

Familjen - en elektronisk venn

Føttene mine kan ikke stå stille og jeg vet ikke hvor lenge det har vært sånn.

Men det har ganske sikkert noe med musikk å gjøre og det har ganske sikkert noe med rytme å gjøre. Og i helgen hadde det ganske sikkert noe med Familjen å gjøre. I Klubben på lørdag spilte Johan T Karlsson og Andreas Tilliander opp til dans og det var ikke nødvendig å spørre pulikum to ganger om de ville flytte sine føtter fra side til side. Til og med gulvet flyttet seg fra side til side.

Familjen gir for tiden ut albumet Det snurrar i min skalle.
Familjen har nettopp vunnet medieeksponering for 1. mill.
Familjen kan komme i mine familieselskap.

Familjen er en hyggelig elektronisk venn, men ikke den eneste. Det har blitt flere den siste tiden. Det har ganske sikkert noe med rytme å gjøre. Det har ganske sikkert noe med at man liker dansing å gjøre. En god sirkel.

Flytt dine føtter fra side til side. Det snurrar i min skalle!