The Blow

Hvis jeg kunne starte postene mine med en sang av de jeg skrev om hadde starten på denne posten vært Parantheses. Trommer, gitar, mer trommer, mer gitar og så en stemme.

Some philosophies fuel a belief in the self,
constructed to keep one's goods on one's own shelf.
- Parantheses

Søte, men smarte tekster som gjør at når du er sliten av å danse og må ta en hvil blir du ikke lei.

And when you're holding me
we make a pair of parentheses.
There's plenty space to encase
whatever weird way my mind goes,
I know I’ll be safe in these arms.
- Parantheses

Men Parantheses er bare en pent fjes. Du vet, det som gjør at du fatter interesse for resten. Vakkert å se på, for all del, men etter hvert kan man bli lei hvis ikke resten er bra. Og derfor ville jeg startet posten med Parantheses, men avsluttet med Babay (Eat a Critter, Feel Its Wrath), Pardon Me, Fists Up eller True Affection. Kanskje mindre tilgjengelig ved første ørekast, men vel verdt et lytt.

Pardon me but wasn't that your heart?
That I felt on the bed,
In the bed in between the sheets?
I might have been confused,
By all the sweat,
There was a lot of sweat
And I might be mistaken but…
- Pardon Me
Myspace.

Denison Witmer

Den første helgen i mai måtte jeg en plutselig snartur til Oslo og sjekket om det var noen konserter jeg kunne tenke meg å gå på når jeg først var i storbyen. Betonghaven på Det Norske Studentersamfund, Chateau Neuf kan skilte med akustiske konserter hver fredag, og denne fredagen var det Denison Witmer som gjestet Glassbaren (fordi det var for kaldt å spille ute i selve Betonghaven). Helt fra United States of America, Philadelphia kom han.

Og fra Seattle, regnbyen eller kaffehovedstaden, der han hadde spilt inn ny plate. Den kommer ikke før til høsten, men vi fikk noen smakebiter og det var veldig fint. Hans siste plate kom i 2005 og heter Are You a Dreamer? I løpet av konserten kom han inn på temaene drømmer, søvn og søvnløshet, men enda mer drømmer, liv og noe livløshet. Mest drømmer og liv.

Herr Witmer har en fin stemme, han spiller godt på gitaren sin og melodi og tekst er det ingenting å si på. Men det er noe annet som gjør dette til en minneverdig konsertopplevelse for meg og det er hans sceneopptreden. You guys are so lucky, sier han. You´ve got oil. You don´t need to invade people. Han snakker om USA og politikk, om olje og verden, uten å dykke dypere inn i tematikken. Han stemmer litt på gitaren sin og begynner å spille, før han plutselig stopper opp og sier mykt; By the way; I´m here to give you freedom.

Den typen frihet Denison Witmer har med tar jeg gjerne imot. Are You a Dreamer? er forhåpentligvis på vei i posten. Enn så lenge henger jeg på myspace.
Bildet er tatt av Fredrik Klingenberg, og her kan du se flere av hans bilder fra konserten.

Popstase

I kveld skal Popstase på Studentradion ha festivalsending og jeg skal være gjest. Vi skal snakke om hva vi gleder oss til å se i løpet av festivalsommeren og høre noen smakebiter.

Lytt på Studentradion.no eller FM 104,2 klokken 22.00 til 23.00.

The Shins

Andrew Largeman: What are you listening to?
Sam: The Shins. You know´em?
Andrew Largeman: No.
Sam: You gotta hear this one song, it´ll change your life, I swear.
-Garden State

Shame, shame, shame on me. At jeg ikke har skrevet om The Shins før er en skam.
Vi har vært venner i over tre år, gått gjennom tykt og tynt; noen fine netter med dansing på bordet, noen stille kvelder alene, noen dårlige øretelefoner vi kanskje ikke ville kommet oss fra og perioder med lite kontakt. Men her er vi mer enn tre år senere, med et vennskap som er sånn at uansett hvor lenge det er siden sist er det hyggelig å sees igjen; ingen pinlige pauser, ingen gjemt bitterhet, bare glede og dans. De synger, jeg synger med eller bare smiler av gode tekster, beveger hodet og vipper på tærne til fengende rytmer.

Hva er best med The Shins? Eller, hva gjør The Shins best?
Melodi som ikke fenger er ikke melodi i mine ører. The Shins fenger, klart de gjør.
Tekst som ikke sprenger mine ører og mitt hjerte er ikke tekst i mine ører eller i mitt hjerte.
(Melodi+tekst utgjør musikk, jeg vet det. Men ikke skikkelig musikk, ikke sånn som blir værende når det er skrudd av.)
Det er miksen, en mer gjennomført miks enn hos de fleste andre; Det er tekstene som er med på å skape melodi og som er poesi, som gjør The Shins så fabelaktige.

Just last night I woke from some unconscionable dream
and had it nailed to my forehead again
to keep this boat afloat
there are things you can't afford to know
so I save all my breath for the sails.
- Fighting in a Sack

Jeg bor i kollektiv, er bestevenn med og skal stiftet familie med The Shins.
Jeg planlegger å bli gammel med dem.

Turn of Me fra den siste plata Wincing the Night Away:

Hjemmeside og myspace.