The Blow

Hvis jeg kunne starte postene mine med en sang av de jeg skrev om hadde starten på denne posten vært Parantheses. Trommer, gitar, mer trommer, mer gitar og så en stemme.

Some philosophies fuel a belief in the self,
constructed to keep one's goods on one's own shelf.
- Parantheses

Søte, men smarte tekster som gjør at når du er sliten av å danse og må ta en hvil blir du ikke lei.

And when you're holding me
we make a pair of parentheses.
There's plenty space to encase
whatever weird way my mind goes,
I know I’ll be safe in these arms.
- Parantheses

Men Parantheses er bare en pent fjes. Du vet, det som gjør at du fatter interesse for resten. Vakkert å se på, for all del, men etter hvert kan man bli lei hvis ikke resten er bra. Og derfor ville jeg startet posten med Parantheses, men avsluttet med Babay (Eat a Critter, Feel Its Wrath), Pardon Me, Fists Up eller True Affection. Kanskje mindre tilgjengelig ved første ørekast, men vel verdt et lytt.

Pardon me but wasn't that your heart?
That I felt on the bed,
In the bed in between the sheets?
I might have been confused,
By all the sweat,
There was a lot of sweat
And I might be mistaken but…
- Pardon Me
Myspace.