The Whitest Boy Alive

For å forklare hva som skjedde da jeg var på konsert med Whitest Boy Alive på Stratos, Øyanatt forrige uke, må jeg forklare hva som skjer med meg
1) når jeg går får oppleve konsert med noen som spiller hypnotisk, suggerende musikk: Jeg går inn i en slags transe.
2) når jeg hører en god sangtekst: Jeg blir lykkelig og håpefull.

Så da jeg stod foran scenen fredag kveld, mens bandet spilte hypnotisk, suggerende musikk og herr Øye sang gode sangtekster gikk jeg inn i en lykkelig og håpefull transe. Musikken har alt jeg ser etter for en god liveopplevelse; dansbar, vakker, suggerende. Gode tekster.

I tillegg til alt dette er de hviteste guttene fabelaktige på scenen. De eier oss i en time pluss og det er deilig å være i en lykkelig og håpefull transe der noen tar var på deg og leder veien til noe godt. Det skapes en egen verden i hodene og der danser man i en blomstereng eller gjør noe annet som gjør en glad. Sånn føles det.

De spilte noen gamle sanger, de spilte noen nye, de spilte noen de ikke har laget selv. Jeg danset, jeg lyttet, jeg vugget. Og tenkte: Det er akkurat sånn det skal være.Bildet er tatt av Fredrik Egerstrand. De hvite gutta har hjemmeside og myspace.