Denne unge mannen oppdaget jeg på min ferd gjennom myspace, og samspillet mellom pianoet og trommene i Stay Humble innviterer meg inn på sin jazzete måte. Jeg sier ikke nejtack i sånne tilfeller.
Stemmen hans er spennende. Min første tanke var; Den er så nydelig at han virkelig må jobbe for å ødelegge helheten. Etter en stund skjønte jeg at den minner om Chris Martin i Coldplay, og det gjør ingenting. Jeg er mer glad i de to første albumene deres enn i det siste, og unge James kan ha likheter med tidlig Coldplay. Men som ung og jazzete kan jeg ikke unngå å tenke Jamie Cullums førstealbum. Og det er her han befinner seg, et sted mellom tidlig Coldplay og førstepop Jamie Cullum.
Her bor han godt, spør du meg. Tekstmessig fungerer han fint, sanger som for det meste (og i likhet med de fleste andre) handler om kjærlighet, uten de ubehagelige klisjéene. Han trakterer sine instrumenter godt, og har med seg flinke folk på resten. Alt i alt kan han likevel ha godt av litt tid fordi han virker en smule uferdig. Noe av det han gir føles klappet, klart og godt i sjela, som Don't Leave og tidligere nevnte Stay Humble. Noe føles ut som det kunne trengt en liten runde til i maskinen, som innspillingen av Come off Cold. Imidlertidig er det først og fremst innspillingen som er sketchy, selv om det heller ikke er min personlige favoritt i sjokoladeboksen. Men jeg gleder meg definitivt til et album.Tyler James. Hjemmeside og myspace.
torsdag, juni 08, 2006
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar