Sufjan Stevens

Writing about music is like dancing about architecture - it's really a stupid thing to want to do.
- Elvis Costello

Dette er et sitat jeg liker godt. Musikk burde være noe man vil nyte på den ene eller andre måten. Man kan delta eller lytte, på mange forskjellige måter. Men for meg blir det en effekt, særlig av lyttingen, å ville dele mine opplevelser. I går hadde jeg en sånn som minner meg på hvorfor. Som samtidig minner meg på hvorfor det er så dumt, og så vanskelig, å ville skrive om musikk.

På mandag tok jeg toget til Oslo. I dag tidlig tok jeg flyet tilbake. Og i mellomtiden hadde jeg svidd av nærmere 1000,- for å gå på Sufjan Stevens, 14. november, på Sentrum Scene i Oslo.

Scenen er tilholdssted for alle de spennende skapningene som bor i musikken til Sufjan. Midt i havet av fantasi sitter han ved flygelet, med gigantiske ørnevinger og synger inn i mikrofonen. Til et dørgende stille konsertpublikum. Rundt flygelet står det fem mannlige rosa sommerfugl-blåsere, to mannlige hvite gitar-sommerfugler, en rosa tromme-sommerfugl og en kvinnelig, rosa sommerfugl som synger, spiller gitar og piano. Ørnen selv håndterer flygelet, gitar og banjo.

Det er noe spesielt i Sufjan Stevens musikk, for meg. Jeg kjøpte cd'en etter å ha hørt en halv sang i en plateforretning. Og for et kjøp. Det var ikke hits (de enkelte sangene som kan være catchy ved første gjennomlytt) som gjorde at jeg hørte mye på albumet, det var helheten. Og det er helheten som gjør at han kan spille seg gjennom en konsert hvor jeg har hørt halvparten av sangene før, uten at jeg tenker over det mens det hele står på. Når det gikk mot slutten tenkte jeg at det var mange sanger jeg kunne tenke meg å høre. For det er så mange vakre låter han kunne spilt. Men var det nødvendig? Nei. Det var helt fint som det var.

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er vanskelig å røre, men allerede under første sang felte jeg en tåre. Det er ikke ofte man får oppleve sine store musikkopplevelser live, når man for det meste hører på amerikansk musikk. Når vi etter konserterten tok våre nyinnkjøpte t-skjorter på oss, og gikk ut for å møte våre venner, var det følelsen av nyttårsaften i lufta. Følelsen av noe stort. Følelsen av endring. Før og etter man har sett Sufjan live.Myspace og hjemmeside. Sufjan og høna hans.