Konserten med Nina Kinert på Betong 19.september var ikke en sånn konsert.
Jeg hadde aldri hørt noe av henne, jeg hadde ikke en gang merket meg at hun har sunget med Ane Brun. Jeg skulle hjem og legge meg da jeg gikk på noen som kunne få meg på gjestelista, og jeg takket ja. Under første sang foreslo frk. Kinert for oss at vi kunne fjerne stoler og bord, og stå foran scenen. Jeg ble stående nær scenen, og med lyset i ansiktet fikk jeg den gode følelsen av å være barn igjen og bli tatt vare på av noen som ville gi meg noe godt. Fine melodier, fine tekster, nydelig stemme. Mengder med scenesjarm.
Da konserten var over hadde jeg ikke fått nok. Lommeboken og jeg diskuterte saken og kom frem til at ett av to album var greit, for nå. Vi kjøpte Nina Kinerts første skive "Let there be love" og tok henne med oss hjem.
Nå bor hun her.
3 kommentarer:
Oi.
400 lytt på en uke. Det var mange lytt.
Da har du hørt albumet kanskje 35 ganger, noe som er fem ganger om dagen. Hvis man da sier at albumet er 40 minutter langt blir det 3 timer og tyve minutter om dagen.
Dersom man nå gjetter på at du har sovet denne uken, betyr det at du har fylt 20% av tiden din med den samme musikken.
Det må være fin musikk.
De er fine de konsertene også. Man vet ikke hva man skal se, men ender opp som fan etterpå. Jeg var på en slik en på Hove i 2007. Ei (irriterende) venninne og jeg gikk på på måfå rundt på ettermiddagen (alle andre venner jobbet) da vi traff en venn av meg som sa jeg måtte bli med i teltet, der var det elektro, og ja, vi dro dit, hadde ikke noe annet å gjøre. Bandet jeg snakker om er Junior Boys, og jeg elsker dem nå. Perfekt dagen derpå-musikk.
Du burde lagt ut et nytt bilde av last.fm-statusen din, for de 400 lyttene var jo bare starten på din Nina Kinert-periode. Har du hørt noe nytt bra i det siste forresten? Jeg vil gjerne anbefale RF & Lili de la Mora, som jeg har hørt ganske ustoppelig på i det siste. Jeg har til og med kjøpt CDen (den kom i posten for noen dager siden, fra koselige CDBaby). Vakkert!
Legg inn en kommentar